Voldsrisikotriage AVRT
Voldsrisikotriage (AVRT) er utviklet for å gi støtte til beslutninger om voldsrisiko i situasjoner med begrensete ressurser og informasjon. Forfattere av Voldsrisikotriage -AVRT er Kelly A.Watt, Stephen D. Hart, Knut Rypdal og Helge A. Hoff.
Voldsrisikotriage har flere bruksområder. Metoden kan hjelpe med å sortere og prioritere hvilke saker som skal følges opp med tiltak og grundigere risikovurderinger. AVRT kan brukes som en foreløpig voldsrisikovurdering inntil en grundigere vurdering foreligger. Metoden kan også brukes i her-og-nå beslutninger (operative-beslutninger). F.eks. ved hjemmebesøk, vurdering av utgangsnivå osv.
Metoden kan lett tilpasses ulike typer vold, og ulike typer tjenester. Den kan også brukes for vurdering av risiko for utsatte, og for ulike aldersgrupper.
I manualen beskrives voldsrisikotriage i sin helhet og inneholder eksempler på henvisningsskjema og arbeidsskjema.
Voldsrisikotriage manualen beskriver fremgangsmåten i seks trinn:
- Gjennomgang av tilgjengelig informasjon
- Identifisering
- Primære varseltegn
- Sekundære varseltegn
- Koding av funn og vurdering av relevans
- Sortere
- Prioritere
- Planlegge
- Handle
Norsk versjon.
Oversettelsen har vært gjennomført ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Vest. Oversettelsesgruppen har bestått av: Helge A. Hoff, Knut Rypdal og Steffen Stamnes.
Rettigheter
Rettigheter til den norske versjonen tilligger Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Vest.
Bestilling:
Ved bestilling må du bruke denne lenken: BESTILLINGSSIDE
Brukermanualen koster kr. 200,- og må betales med kort på nettløsningen.
Vi kan IKKE fakturere bestillinger.
Kontaktperson er Steffen Stamnes
Tlf: 55 95 83 06
E-post: steffen.stamnes@helse-bergen.no
B-SAFER ( Brief Spousal Assault Form for the Evaluation of RISK) er en brukermanual for vurdering og håndtering av risiko for partnervold.Verktøyet er spesialt utviklet for politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen.
B‑SAFER inneholder retningslinjer for hvordan vurderinger av risikoen
for partnervold skal gjennomføres. B-SAFER har blitt utviklet i tråd
med retningslinjer innen psykisk helsevern (for eksempel American
Psychological Association (APA), 2002), og bygger på en systematisk
litteraturgjennomgang av fagfeltet, samt erfaring fra klinisk praksis.
Bruken av B‑SAFER kan derfor betraktes som evidensbasert, empirisk
veiledet og empirisk støttet praksis. I utviklingen av B‑SAFER ble det
tatt hensyn til eksisterende retningslinjer for praksis, etiske
retningslinjer og relevant lovverk, også dette i tråd med APAs
anbefalinger.
B‑SAFER skal være et hjelpemiddel for å kunne gjøre best mulige
risikovurderinger. Den skal ikke erstatte faglig skjønn. Målet med
B‑SAFER er å innføre et systematisk, standardisert og praktisk rammeverk
for innsamling og vurdering av informasjon i forbindelse med en
risikovurdering for partnervold. Verktøyet tar direkte utgangspunkt i
vitenskapelig og faglig litteratur på partnervold, inkludert
risikofaktorer hos voldsutøver og tiltak for å beskytte voldsutsatte.
Det er 16 grunnfaktorer i B-SAFER. Disse regnes som de grunnleggende
elementene i en vurdering av risiko for partnervold, og fordeler seg på
tre kategorier. Partnervoldens karakter omfatter 5 faktorer som er
relatert til voldsmønsteret for utøverens atferd. Risikofaktorer hos
voldsutøveren er 5 faktorer som knytter seg til voldsutøverens
psykososiale fungering og bakgrunn. Sårbarhetsfaktorer hos voldsofferet
er 6 faktorer som viser (det potensielle) offerets psykososiale
fungering og bakgrunn. Det er også mulig å dokumentere «andre forhold»
som er relevante for den aktuelle saken, for eksempel vold mot barn,
flere voldsutøvere osv.
B-SAFER beskriver 16 faktorer fordelt på 3 kategorier:
I. Risikofaktorer hos voldsutøveren: Vold mot partner
1. Fysisk vold
2. Trusler eller tanker om vold
3. Eskalerende partnervold
4. Brudd på partnervoldsrelaterte restriksjoner
5. Tanker og holdninger som støtter eller unnskylder partnervold
II. Risikofaktorer hos voldsutøveren: Psykososial tilpasning
6. Kriminalitet generelt
7. Parforhold
8. Arbeid/Økonomi
9. Rusmidler
10. Psykisk helse
III. Sårbarhetsfaktorer hos voldsofferet
11. Elementer som reduserer sikkerheten
12. Faktorer som øker avhengighet til voldsutøver
13. Relasjonelle ressurser
14. Ressurser i samfunnet
15. Holdninger eller atferd
16. Psykisk helse
Norsk oversettelse
Norsk oversettelse og bearbeiding: Solveig Karing Bø Vatnar, Kine knoph-Karlsen, Merete Berg Nesset og Asle Makoto Sandvik.
Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for
sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Bestilling
Ved bestilling må du buke denne lenken: BESTILLINGSSIDE
Brukermanualen koster kr. 250,- og må betales med kort på nettløsningen.
Kontaktperson er Steffen Stamnes
Tlf: 55 95 83 06
E-post: steffen.stamnes@helse-bergen.no
Brøset Violence Checklist (BVC) er en 6-punkts sjekkliste som skal bidra til at helsepersonell lettere kan forutsi voldelig atferd i et kortsiktig perspektiv (de neste 24 timene) og gjennom dette forhindre og forebygge uønsket og farlig atferd.
Brøset Violence Checklist (BVC) er en 6-punkts sjekkliste som skal bidra til at helsepersonell lettere kan forutsi voldelig atferd i et kortsiktig perspektiv (de neste 24 timene) og gjennom dette forhindre og forebygge uønsket og farlig atferd. BVC er utviklet med tanke på at voldelige hendelser sjelden skjer uten forutgående varsels- eller faresignaler. Sjekklisten er en av få validerte verktøy i sitt slag tilpasset her-og-nå-situasjoner og som har testet vitenskapelig gjennom bl.a. 2 RCT-studier.
BVC har egen hjemmeside: risk-assessment.no
BVC er også tilgjengelig som programvare for bruk i sykehus og institusjoner via programvarefirmaet frenzs.nl og programpakken Re-Act
CAPP - Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality
CAPP er en relativt nytt begrepskart som er ment å belyse de antatt mest sentrale kjennetrekkene eller symptomene ved psykopati. CAPP ble utviklet av Stephen Hart, David Cooke og Caroline Logan på oppdrag fra den engelske stat, som trengte et et kartleggingsverktøy som kunne fange opp mulig endring i symptomer ved psykopati. Her skiller CAPP seg fra for eksempel PCL:R, som ikke ble laget for å fange opp endring. CAPP-modellen består av 33 symptomer fordelt over 6 funksjonsområder. Modellen er bred ved at den fanger opp trekk som er utelatt i anerkjente kartleggingsverktøy, men samtidig også smalere ved at den ikke fanger opp spesifikk kriminell atferd.
Til nå er det utviklet ett manualbasert kartleggingsverktøy basert på CAPP modellen. Denne manualen kalles CAPP-IRS, og kan kartlegge tilpasning og endring i personlighetsfungering innenfor lukkede psykiatriske sykehusavdelinger og fengsler. CAPP-IRS støttes av et semistrukturert intervju og et arbeidsskjema til bruk av personale.
Ulike internasjonale forskningsprosjekter er nå i ferd med å evaluerer CAPP som begrepskart og undersøke de psykometriske egenskapene til CAPP-IRS.
CAPP-IRS manualen er oversatt til norsk og kan bestilles fra kompetansesenteret i Bergen.
Les mer om CAPP og psykopati under fanen Nyheter.
Følgende artikkel på engelsk gir også en innføring i CAPP:
Cooke, D.J., Hart, S.D., Logan, C. & Michie, C. (2012). Explicating the Construct of Psychopathy: Development and Validation of a Conceptual Model, the Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality (CAPP), International Journal of Forensic Mental Health, 11(4), 242-252.
Den første intervensjonsstudien om ERM ble gjennomført av Frans Fluttert (PhD) og kolleger ved The FPC Dr. S. Van Mesdag i Nederland og viste at bruk av isolasjon som tvangsmiddel og aggresjonsnivået ble signifikant redusert etter innføring av ERM.
ERM er en strukturert risikohåndteringsstrategi for miljøterapeuter i behandling av psykiatriske pasienter med vold og aggresjonsproblematikk. ERMs kliniske hovedpoeng er tidlige forvarsler og tidlig intervensjon. Det er et viktig poeng at pasienten selv klarer å identifisere egne forvarsler og iverksette egne stabiliserende tiltak. Gjennom dette blir brukermedvirkning og samhandling mellom miljøpersonell og pasient (eventuelt familie/nettverk) av stor betydning.
Om pasienten ikke vil eller er i stand til å delta, benytter personalet ERM på vegne av pasienten.
Hovedfasene i ERM:
- Kontaktetablering og Informasjons fase: Etablere kontakt med pasienten og informere om ERM
- Etablere ERM planen: Identifisering og beskrivelse av forvarslene og tiltak
- Klinisk bruk av ERM: Bruk av ERM i hverdagen, med eller uten pasientens samarbeid
- Overgang til neste behandlingssted: Kompetanseoverføring til neste nivå.
Helsedirektoratets nettsider om ERM.
Gunnar Eidhammers CRISTIN profil
HCR-20 er et verktøy til bruk i strukturert klinisk risikovurdering. HCR-20v3 er en manual for hvordan du kan gjennomføre en strukturert voldsrisikovurdering. Målet med en slik vurdering er å forstå personens voldsutfordringer, lage en risikoformulering som hjelper deg med å kommunisere mulige voldsscenarier og tiltak for å redusere risiko.
Forfatterne av versjon 3 er Kevin S. Douglas, Stephen D. Hart, Christopher D. Webster og Henrik Belfrage.
Den nye HCR brukermanualen gir langt mer hjelp til risikovurderingen enn tidligere. Trinnene i en strukturert klinisk risikovurdering beskrives grundig. Leddbeskrivelsene er mer detaljerte, med definisjoner, eksempler og merknader. Manualen inneholder også forslag til arbeidsskjema som kan gjøre det lettere å komme fram håndteringsplaner som bygger på troverdige og sannsynlige (rimelige) risikobilder.
Brukerveiledningen består av 7 trinn:
- Innsamling av opplysninger
- Tilstedeværelse av risikofaktorer
- Vurdering av risikofaktorers relevans
- Risikoformulering
- Risikoscenarier
- Håndteringsstrategi
- Konklusjon og anbefaling
HCR-20 består av 20 ledd, organisert som 10 for fortid («Historical»), 5 for nåtid («Clinical») og 5 for fremtid («Risk management»).
Historisk del (Tidligere problemer med…)
- vold
- annen antisosial atferd
- relasjoner
- arbeid og utdanning
- rusmidler
- alvorlig psykisk lidelse
- personlighetsforstyrrelse
- traumatiske opplevelser
- voldelige holdninger
- respons på behandling og tilsyn
Klinisk del (Problemer med…)
- innsikt
- voldsforestillinger eller -intensjoner
- Symptom på alvorlig psykisk lidelse
- ustabilitet
- respons på behandling og tilsyn
Risikohåndteringsdel (Fremtidige problemer med…)
- bruk av offentlige tjenester
- boforhold og omgivelser
- personlig støtte
- respons på behandling og tilsyn
- stress og mestring
Nytt i versjon 3
I tillegg til endringene i selve brukerveiledningen så kan forskjellene oppsummeres som følgende:
- Endringer av navn på risikofaktorer
- Endringer av innhold i 12 risikofaktorer
- Nye underledd for 11 komplekse risikofaktorer
- Skåring av PCL-R (Psychopathy Checklist Revised) eller PCL-SV (Psychopathy Checklist Screening Version) er ikke lenger påkrevd.
Norsk oversettelse
Oversettelsen har vært et samarbeid i SIFER-nettverket. Oversettelsesgruppen har bestått av Helge Andreas Hoff, Stål Bjørkly, Øyvind Heen Ottesen, Siri Nome, Kåre Nonstad og Knut Rypdal.
I tillegg har en referansegruppe bestående av Erik Aicher, Gunnar Eidhammer, Antje D. Gross-Benberg, Dagfinn Jakobsen og Kirsten Rasmussen bistått i arbeidet.
Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Bestilling
Ved bestilling må du bruke denne lenken: BESTILLINGSSIDE
Brukermanualen koster kr. 250,- og må betales med kort på nettløsningen.
Vi kan IKKE fakturere bestillinger.
Kontaktperson er Steffen Stamnes
Tlf: 55 95 83 06
E-post: steffen.stamnes@helse-bergen.no
PATRIARK er retningslinjer for gjennomføring av strukturerte faglige vurderinger av risiko for æresrelatert vold. Forfattere av PATRIARK er P. Randall Kropp, Henrik Belfrage og Stephen D. Hart.
Arbeidsmetoden for PATRIARK består av fem trinn som beskrives grundig i manualen. Denne er en arbeidsmetoden hører til innen SPJ tradisjonen sammen med andre verktøy som SARA, PRISM og HCR-20. Arbeidsskjemaet til PATRIARK kan lastes ned nederst på denne siden.
Arbeidstrinn:
1. Samle og oppsummere relevante saksopplysninger
2. Vurdere tilstedeværelsen av risikofaktorer
3. Utvikle risikoscenarier
4. Utvikle anbefalte risikohåndteringsstrategier
5. Konklusjon og anbefaling
Risikofaktorer
Risikofaktorene som beskrives i PATRIARK er delt inn på følgende måte:
Del 1: Den æresrelaterte voldens karakter (K)
K1. Tanker eller holdninger som støtter eller unnskylder vold
K2. Trussel eller planer om vold
K3. Fysisk vold
K4. Eskalering
K5. Voldens varighet og intensitet
Del 2: Risikofaktorer hos voldsutøveren (U)
U1. Mangelfull kulturell integrering
U2. Opplevde alvorlige normovertredelse
U3. Problemer i familien
U4. Psykiske problemer eller problemer knyttet til rusmiddelbruk
U5. Antisosiale holdninger og adferd
Del 3: Sårbarhetsfaktorer hos offeret (O)
O1. Holdninger eller adferd
O2. Ekstrem frykt
O3. Ressurser i samfunnet
O4. Elementer som reduserer sikkerheten
O5. Psykiske problemer eller problemer knyttet til rusmiddelbruk
Norsk oversettelse
Oversettelsesgruppen har bestått av Asle M. Sandvik, Anita Lill Hansen, Siri Nome og Leif Waage som alle er tilknyttet kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Ny utgave av den norske oversettelsen utgitt i 2019. Bearbeidelsen ble ledet av Asle Makoto Sandvik.
Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Bestilling
For å bestille må du bruke denne linken: BESTILLING
Brukermanualen koster kr. 200,-
Kontaktperson er Steffen Stamnes
Tlf: 55 95 83 06
E-post: steffen.stamnes@helse-bergen.no
Det finnes flere ulike tilnærminger til vurdering av voldsrisiko, de fleste begrenset ved at de nesten utelukkende fokuserer på individuelle risikofaktorer.
PRISM ble utviklet for å legge til rette for vurdering av de situasjonsbetingede risikofaktorer for vold i institusjoner. Disse retningslinjene er beregnet for bruk i det som kan betegnes som «lukkede miljøer». Det vil si for eksempel fengsler og sikkerhetspsykiatriske avdelinger. PRISM er relevant også i andre lignende miljøer, for eksempel allmenpsykiatriske avdelinger, barnevernsinstitusjoner, sikrede bomiljø og omsorgsboliger.
Bruk av PRISM følger SPJ-tradisjonen og omfatter 6 trinn: 1) Innhenting av informasjon, 2) Vurdering av risikofaktorer, 3) Risikoscenarier, 4) Prioritering, 5) Strategier for risikointervensjon og 6) Formidling av risiko. I PRISM er det 21 risikofaktorer fordelt på 5 områder som vist i modellen under. I tillegg kan andre kasusspesifikke risikofaktorer legges til.
Foto: David Cooke og Steffen Stamnes
Norsk oversettelse
PRISM er oversatt til norsk gjennom et samarbeid mellom de tre reginale kompetansesentrene. Oversettelsegruppen har bestått av Roger Almvik, Harald Aulie, Christine Friestad, Knut Rypdal, Steffen Stamnes og Leif Waage. I tillegg har det vært en referansegruppe bestående av Geir Olsen, Gunnar Eidhammer, Stig Arild Skretting, Per Sigurd Våge, John Vegard Leinslie og Erik Risnes.
Opplæring
Kompetansesentrene vil jevnlig holde arbeidsseminar for opplæring i bruk av PRISM.
Bestilling
For å bestille manualen må du bruke denne lenken: BESTILLINGSSIDE
Brukermanualen koster kr. 250,- og må betales med kort på nettløsningen
Kontaktperson er Steffen Stamnes
Tlf: 55 95 83 06
E-post: steffen.stamnes@helse-bergen.no
PRISM har fått nye ressurssider: www.prism-network.no
SARA-V3 er ett strukturert faglig risikovurderingsverktøy med fokus på partnervold.
SARA-V3 er et resultat av 21 års erfaring, forskning og utvikling på
dette viktige feltet. Denne oppdateringen har implementert ny kunnskap
om metodikken som brukes SARA-v3 følger SPJ-tradisjonen som også er
brukt i HCR-20, RSVP og SAM. De enkelte risikofaktorene har blitt
evaluert og revidert med oppdatert forskning. Manualen inneholder
arbeidsskjema samt ett utarbeidet eksempel til bruk i arbeideet med
risikovurderingene. Det anbefales kursing før man tar i bruk verktøyet.
Brukerveiledningen består av 6 trinn:
- Innsamling av opplysninger
- Tilstedeværelse av risikofaktorer
- Vurdering av risikofaktorers relevans
- Risikoscenarier
- Håndteringsstrategi
- Konklusjon og anbefaling
Partnervoldens karakter (K):
K1: Fryktfremkallende atferd
K2: Trusler
K3: Fysisk vold
K4: Seksuell vold
K5: Alvorlig partnervold
K6: Vedvarende partnervold
K7: Eskalerende partnervold
K8: Brudd på restriksjoner for partnervold
Risikofaktorer hos voldsutøveren (U):
U1: Parforhold
U2: Relasjoner til andre enn partneren
U3: Arbeid/økonomi
U4: Traumer/viktimisering
U5: Generell antisosial / dyssosial atferd
U6: Alvorlig psykisk lidelse
U7: Personlighetsforstyrrelse
U8: Rusmidler
U9: Volds-/selvmordstanker
U10: Tanker og holdninger som støtter eller unnskylder partnervold
Sårbarhetsfaktorer hos voldsofferet (O):
O1: Elementer som reduserer sikkerheten
O2: Faktorer som øker avhengighet til voldsutøver
O3: Relasjonelle ressurser
O4: Ressurser i samfunnet
O5: Holdninger eller atferd
O6: Psykisk helse
Norsk oversettelse
Oversettelsen har vært et samarbeid i SIFER-nettverket. Oversettelsesgruppen har bestått av Solveig Karin Bø Vatnar, Kine Knoph-Karlsen, Merete Berge Nesset, Asle Makoto Sandvik, Helene Charlotte Sande Trønnes.
Det har vært en referansegruppe tilknyttet oversettelsen som besto
av: Referansegruppen har bestått av: Ingvild Hoel, Politidirektoratet,
Line Nersnæs, Justis- og beredskapsdepartementet, Dag Simen Grøtterud og
Hans Petter Kielland Oslo politidistrikt, Heidi Tanum, Krisesenteret i
Vestfold, Cecilie Lynum og Kjersti N. Haugen, Politihøgskolen, Marit
Fostervold, Trøndelag politidistrikt og Hanne Finanger, prosjekt
November – Oslo politidistrikt.
Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for
sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Bestilling
For å bestille må du bruke denne lenken: TIL BESTILLINGSSIDE
Brukermanualen koster kr. 250,- og må betales med kort på vår nettløsning.
Kontaktperson er Steffen Stamnes
Tlf: 55 95 83 06
E-post: steffen.stamnes@helse-bergen.no
START bygger på den samme kunnskapsbasisen som HCR-20 (Webster m. fl., 2004). Dette redskapet er en strukturert klinisk veileder for vurdering av risiko for vold (mot selv og andre) og andre uønskede hendelser som rusmiddelproblemer, alvorlig svikt i egenomsorg, voldsutsatthet og rømming. START er laget for tverrfaglig bruk og består av 20 dynamiske ledd hvor sårbarheter og ressurser vurderes i forhold til risiko.
START bruker informasjon fra den siste måneden som bakgrunn for å gjøre risiko- og behandlingsbeslutninger for de nærmeste 1-3 månedene. Det er oversatt til åtte språk og er i bruk i psykisk helsevern, sikkerhetspsykiatri og fengselspopulasjoner over hele verden.
Bruksområder
- START brukes til gjentatte målinger over tid og munner ut i en kortfattet risiko- og behandlingsvurdering.
- Benyttes i behandlingsplanlegging og behandlingsevaluering ved overgangssituasjoner og ved utskriving.
- Redskapet gir en risiko og ressursvurdering innenfor et 1-3 måneders perspektiv.
Brukerkvalifikasjoner
- Helsepersonell og andre med opplæring i bruk av verktøyet. Det er samme forutsetninger for bruk som for HCR-20.
Tilgjengelighet
START kan bestilles gjennom systemrådgiver Erik Kroppan (erik.kroppan@stolav.no) ved Brøset RSA.
Kunnskapsgrunnlag
Det er gjort en valideringsstudie med gode resultat i norsk sikkerhetspsykiatri (Nonstad m. fl, 2010). En metaanalyse av ni studier av START viste at redskapet har god prediktiv validitet når det gjelder voldsrisiko. (O’Shea & Dickens, 2014). Andre studier har også vist at redskapet har høy reliabilitet (Desmarais, Nicholls. Wilson, & Brink, 2012).
SVR- 20 er et verktøy til bruk i strukturert faglig vurdering og håndtering av seksuell vold. Forfatterne av denne andre versjonen av manualen er Douglas P.Boer, Stephen D. Hart, P. Randall Kropp og Christopher D. Webster.
Mye har endret seg i dette fagfeltet i de siste 20 årene. Det mest åpenbare er kanskje den enorme økningen i mengden av faglitteratur. Det finnes mye mer informasjon om typen og forekomsten av seksuell vold i ulike miljøer og populasjoner. Betydningen av bestemte risikofaktorer er mye bedre underbygget, og det er nå bred støtte for at det er mulig å gjennomføre risikovurderinger av seksuell vold med en viss grad av reliabilitet (pålitelighet) og validitet (nøyaktighet). Strukturert faglig risikovurdering har blitt allment akseptert som en hjørnestein i effektiv håndtering av seksuell vold i kriminalomsorg og rettspsykiatri.
I denne manualen er det med en brukerveiledning og en beskrivelse av de 20 leddene som vurderes. Leddene brukes til å forstå risiko, kommunisere risiko og ikke minst til å utvikle virksomme tiltak.
Psykososial tilpasning:
- Seksuelt avvik
- Problemer med seksuell helse
- Utsatt for overgrep eller omsorgssvikt som barn
- Psykopatisk personlighetsforstyrrelse
- Alvorlig psykisk lidelse
- Problemer med rusmidler
- Selvmords-/drapstanker
- Relasjonelle problemer
- Problemer med arbeid
- Ikke-Seksuelle lovbrudd
Seksuelle overgrep:
- Gjentatte seksuelle overgrep
- Grad av variasjon i seksuelle overgrep
- Fysisk skade ved seksuelle overgrep
- Psykisk tvang ved seksuelle overgrep
- Eskalering av seksuelle overgrep
- Ekstrem bagatellisering/ benekting av seksuelle overgrep
- Holdninger som støtter eller unnskylder seksuelle overgrep
Fremtidsplaner:
- Manglende realistiske planer
- Negativ holdning til intervensjon
- Negativ holdning til kontrolltiltak
Norsk oversettelse
Oversettelsen har vært et samarbeid i SIFER-nettverket. Oversettelsesgruppen har bestått av Morten Wiig Bjorland, Christine Friestad, Kirsten Rasmussen, Erik Risnes, Ingeborg Sandbukt og Svein Øverland.
Det har vært en referansegruppe knyttet til oversettelsen som besto av Helge Andreas Hoff, Jana Kristin Maack, Knut Rypdal, Steffen Stamnes og Dagfinn Sørensen.
Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for
sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Bestilling
For å bestille må du bruke denne lenken: TIL BESTILLINGSSIDE.
Brukermanualen vil koste kr. 250,- og må betales med kort på vår nettløsning.
Kontaktperson er Steffen Stamnes
Tlf: 55 95 83 06
E-post: steffen.stamnes@helse-bergen.no
V-RISK-10 er en kort screening sjekkliste med 10 ledd som dekker historiske, kliniske og risikohåndteringsvariabler.
Klinisk anvending: Screening sjekkliste i akutt- og allmennpsykiatri.
V-RISK-10 er en kort screening sjekkliste med 10 ledd; 5 historiske, 3 kliniske og 2 framtidsrettede ledd.
Det viktigste grunnlaget for risikovurdering av vold har alltid vært en kombinasjon av klinisk kunnskap og sunn fornuft. Forskning har vist at bruk av sjekklister kan forbedre risikovurderingene (se referanse 18-22). I de første årene ble det utviklet risikoinstrumenter innen sikkerhets- og fengselspsykiatri, og disse verktøyene var for tidkrevende for det daglige arbeidet i generell psykiatri, spesielt akuttpsykiatri. Dette førte til utviklingen av V-RISK-10 som (i) kunne brukes 24/7 alle dager i året, inkludert helger og helligdager, (ii) kunne brukes av uerfarne ansatte og vikarer, og (iii) all nødvendig informasjon skulle være på skjemaet, og det skulle være mulig å bruke V-RISK-10 uten forutgående opplæring.
Utviklingen av V-RISK-10 ble påvirket av HCR-20, Brøset Voldssjekkliste (BVC) og råd fra erfarne klinikere. V-RISK-10 ble utviklet fra 2001–2005 og validert i perioden 2005–2008 på over 1000 innlagte pasienter ved akuttpsykiatriske avdelinger i Oslo (Aker) og Ålesund, og 380 pasienter etter utskrivelse og med en oppfølgingsperiode på ett år. Revalidert i 2013 ved Akuttpsykiatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus (Ullevål). Sjekklisten har vist god interrater-reliabilitet (IRR) og gode prediktive egenskaper (ROC-AUC-verdier rundt 0,82 for innlagte pasienter og fra 0,73–0,80 de første 3 månedene etter utskriving).
V-RISK-10 er tatt i bruk i en rekke andre land og oversatt til en rekke språk. V-RISK-10 kan lastes ned for gratis bruk (se nederst på denne siden). Det er ikke tillat å bruke sjekklisten i kommersiell sammenheng eller ta betalt fra de som bruker den. Lay-out kan tilpasses den enkeltes behov, for eksempel journaloppsett eller elektronisk pasientjournal, men teksten kan ikke endres (bortsett fra administrativ del av oppsettet)
Klinisk anvendelse: V-RISK-10 er en screening sjekkliste utarbeidet for allmennpsykiatrien, først og fremst akuttpsykiatri men også oppfølging av pasienter utenfor sykehus (feks. FACT team). Er også mye brukt i tverrfaglig rusbehandling, og i kommunale psykiatritjenester.
Det anbefales at V-RISK-10 skåres i tverrfaglige team, og at behandlingspersonalet gjennomgår skåringene så snart som mulig. De enkelte leddene skåres Nei (ikke til stede), Kanskje eller Moderat (til stede), Ja (til stede), eller Vet ikke.
Vet ikke brukes ved ukjent pasient eller manglende informasjon, men ikke hvis man er usikker på hvilken skåring som skal gis.
Skåringen av de enkelte ledd gjøres rett etter den første samtalen med pasienten, uten at pasienten er til stede, og baseres på all den informasjon som foreligger; fra henvisende instans, fra samtalen, komparentopplysninger, tidligere kjennskap til pasienten, og observasjoner etter ankomst utført av tilstedeværende personal. Man skal ikke bruke tid på å innhente ytterligere informasjon eller lese gamle journaler.
Etter at alle leddene er skåret gjøres en helhetlig vurdering av Lav-Moderat eller Høy risiko for fremtidig vold, og på samme tid tas en beslutning om det er nødvendig å sette inn restriktive tiltak for å unngå vold. V-RISK-10 tilhører «the Structured Professional Judgement (SPJ) tradition”.
Det understrekes at Vet ikke er en risikofaktor sammenliknet med Nei, og dette bør vektlegges i risikovurderingen.
Kontaktperson for V-RISK-10: John Olav Roaldset, johnolr@gmail.com
Information about V-RISK-10 in English
The V-RISK-10 is a short screening checklist with 10 items; 5 historical, 3 clinical and 2 future-related items.
The most important basis for risk assessment of violence has always been a combination of clinical knowledge and common sense. Research has shown that the use of checklists can improve assessments (see reference 18-22). In the early years, risk instruments were developed within forensic and prison psychiatry, and these tools were too time-consuming for daily work in general psychiatry, especially in acute settings. This led to the development of the V-RISK-10. It was assumed that the V-RISK-10 should be (i) usable 24/7, every day of the year, including weekends and holidays, (ii) usable by inexperienced staff and temporary workers, and (iii) all necessary information should be on the form and it should be possible to use it without prior training.
The development of the V-RISK-10 was influenced by the HCR-20, the Brøset Violence Checklist (BVC) and advice from experienced clinicians. V-RISK-10 was developed from 2001 - 2005 and validated in the period 2005 - 2008 on over 1,000 inpatients in acute psychiatric wards in Oslo (Aker) and Ålesund, and 380 patients after discharge and with a follow-up period of one year. Re-validated in 2013 at the Acute Psychiatric Department, Oslo University Hospital (Ullevål). The checklist has shown good inter-rater reliability (IRR), and good predictive properties (ROC-AUC values around 0.82 for inpatients and from 0.73-0.80 the first 3 months after discharge).
V-RISK-10 is used in several other countries and translated into many languages. V-RISK-10 can be downloaded for free use (see bottom of this page). It is not permitted to use the checklist in a commercial context or to charge users for it. The layout can be adapted to the individual's needs, for example journal layout or electronic patient record, but the text cannot be changed (except for administrative layouts).
Clinical application: V-RISK-10 is a screening checklist developed for general psychiatry, primarily acute psychiatry but also follow-up of patients outside of hospitals (e.g. FACT team). It is also widely used in interdisciplinary drug treatment, and in municipal psychiatric services.
It is recommended that V-RISK-10 is scored in interdisciplinary teams, and that the treatment staff reviews the scores as soon as possible. The individual items are scored No (not present), Maybe or Moderate (present), Yes (present), or Don't know.
Don't know is used for unknown patients or missing information, but not if one is unsure of which score to give.
The scoring of the individual items is performed immediately after the intake interview, without the patient being present, and is based on all the information available; from the referring agency, from the intake interview, information from others, previous knowledge of the patient, and observations after arrival made by the present staff. No time should be spent on obtaining additional information or reading old medical records.
After all items have been scored, a final risk assessment of Low-Moderate or High risk for future violence is made based on all information there and then, and at the same time a decision is made whether it is necessary to implement restrictive measures to avoid violence. V-RISK-10 belongs to the “Structured Professional Judgement (SPJ) tradition”.
It is underlined that Don’t knov a risk factor compared to No, and this should be emphasized in the risk assessment.
References on V-RISK-10
- Hartvig P, Alfarnes S, Ostberg B, Skjonberg M, Moger TA. Brief checklists for assessing violence risk among patients discharged from acute psychiatric facilities: a preliminary study. Nordic Journal of Psychiatry. 2006;60(3):243–8.
- Bjørkly S, Hartvig P, Heggen FA, Brauer H, Moger TA. Development of a brief screen for violence risk (V-RISK-10) in acute and general psychiatry: An introduction with emphasis on findings from a naturalistic test of interrater reliability. European Psychiatry. 2009;24(6):388–94.
- Hartvig P, Roaldset JO, Moger TA, Østberg B, Bjørkly S. The first step in the validation of a new screen for violence risk in acute psychiatry: The inpatient context. European Psychiatry. 2011;26(2):92–9. Tilgjengelig fra: http://www.sciencedirect.com/science/article/B6VM1-4YXKFN2-1/2/1dd0126b00d99e0482f95dda6d808d24
- Roaldset JO, Hartvig P, Bjørkly S. V-RISK-10: Validation of a screen for risk of violence after discharge from acute psychiatry. European Psychiatry. 2011;26(2):85–91. Tilgjengelig fra: http://www.sciencedirect.com/science/article/B6VM1-50GKC7P-5/2/4eac31970e9f9182d58c326859ca2f49
- Eriksen BMS, Bjørkly S, Færden A, Friestad C, Hartvig P, Roaldset JO. Gender Differences in the Predictive Validity of a Violence Risk Screening Tool: A Prospective Study in an Acute Psychiatric Ward. International Journal of Forensic Mental Health. 2016;15(2):186–97. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1080/14999013.2016.1170740
- Yao X, Li Z, Arthur D, Hu L, Cheng G. Validation of the Violence Risk Screening-10 instrument among clients discharged from a psychiatric hospital in Beijing. International Journal of Mental Health Nursing. 2014;23(1):79–87. Tilgjengelig fra: http://dx.doi.org/10.1111/j.1447-0349.2012.00890.x
- Yao X, Li Z, Arthur D, Hu L, Cheng G. The application of a violence risk assessment tool among Chinese psychiatric service users: a preliminary study. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing. 2012;19(5):438–45. Tilgjengelig fra: http://dx.doi.org/10.1111/j.1365-2850.2011.01821.x
- Eriksen BMS, Færden A, Lockertsen Ø, Bjørkly S, Roaldset JO. Predictive validity and gender differences in a biopsychosocial model of violence risk assessment in acute psychiatry. Psychiatry Research. 2018;264:270–80. Tilgjengelig fra: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165178117316943
- Eriksen BMS, Dieset I, Lockertsen Ø, Roaldset JO. The risk of not knowing – A predictive validity study of the “Don't know” scores on a violence screen in acute psychiatry. Psychiatry Research Communications. 2022;2(4):100076. Tilgjengelig fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2772598722000575
- Anderson KK, Jenson CE. Violence risk-assessment screening tools for acute care mental health settings: Literature review. Archives of psychiatric nursing. 2019;33(1):112–9. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1016/j.apnu.2018.08.012
- Mostafavian Z, Hosseini G, Masoudi E. Validity and reliability of the Persian version of Violence Risk Screening-10 Instrument (V-Risk-10) in admitted patients to the psychiatric ward. Journal of research in medical sciences. 2022;27(1):51.
- Ponnuthurai MNM, Yee A, Chai YC, Khamis J, Ab Rahaman MAI. The Level of Violence Risk and its Associated Factors in an Acute Psychiatric Setting. Malaysian Journal of Psychiatry. 2023;32(2):62–9.
- Gazdag G, Takacs R, Sinka Lászlóné Adamik E. Introduction of a risk assessment tool to evaluate the risk of aggressive behavior during acute psychiatric admission. Orvosi hetilap. 2023;164(8):293–9.
- Kös T, Bräunig P, Hausam J. The predictive validity of the V-RISK-10 and BVC among involuntarily admitted patients. Frontiers in Psychiatry. 2024;15:1342445.
- Seierstad A, Bruu BK, Schjøtt-Pedersen O, Løvgren A, Lockertsen Ø. Better safe than sorry–a qualitative study of multidisciplinary use of the V-RISK-10 in assessing patients with psychosis. Frontiers in Psychiatry. 2025;16:1561082.
- Kamarova S, Davidson SR, Williams CM, Leite M, Kamper SJ. Predictive Validity of Violence Screening Tools in Emergency and Psychiatric Services: A Systematic Review. Trauma, Violence, & Abuse. 2025:15248380251358224.
- Cunha APDS. Adaptação transcultural e validação do instrumento “Violence Risk Screening-10 (V-RISK-10)” para a versão brasileira:“Rastreio do Risco de Violência-10”. 2024.
Other references cited in this introduction
- Abderhalden C, Needham I, Dassen T, Halfens R, Haug H-J, Fischer JE. Structured risk assessment and violence in acute psychiatric wards: randomised controlled trial. The British Journal of Psychiatry. 2008;193(1):44–50. Tilgjengelig fra: http://bjp.rcpsych.org/cgi/content/abstract/193/1/44
- van de Sande R, Nijman HLI, Noorthoorn EO, Wierdsma AI, Hellendoorn E, van der Staak C, et al. Aggression and seclusion on acute psychiatric wards: effect of short-term risk assessment. The British Journal of Psychiatry. 2011;199(6):473–8. Tilgjengelig fra: http://bjp.rcpsych.org/content/199/6/473.abstract
- Hvidhjelm J, Sestoft D, Skovgaard LT, Rasmussen K, Almvik R, Bue Bjorner J. Aggression in Psychiatric Wards: Effect of the Use of a Structured Risk Assessment. Issues in Mental Health Nursing. 2016;37(12):960–7. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1080/01612840.2016.1241842
- Haynes AB, Weiser TG, Berry WR, Lipsitz SR, Breizat A-HS, Dellinger EP, et al. A Surgical Safety Checklist to Reduce Morbidity and Mortality in a Global Population. New England Journal of Medicine. 2009;360(5):491–9. Tilgjengelig fra: http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMsa0810119
- Gawande A. The Cecklist Manifesto. New York City: Metropolitan Books; 2010
Contact person for V-RISK-10: John Olav Roaldset, johnolr@gmail.com
Til nedlasting / for downloading:
Denne sjekklisten er utarbeidet som en hjelp til politiansatte for å vurdere risiko i nær og noe fjernere framtid hos personer som anholdes for vold eller trusler om vold.
Informasjon om V-RISK-POL (information in english follows)
Sjekklisten er selvinstruerende; informasjon for å kunne skåre leddene er gitt under hvert ledd. Sjekklisten kan brukes av erfarne og uerfarne tjenestemenn, og uten forutgående kurs eller opplæring, selv om opplæring kan være en fordel.
Hvert av de syv punktene på listen har sin egen forklaring på hva som skal skåres. Mange punkter som er skåret med Ja eller Kanskje/moderat antyder høyere risiko for ny vold, men også enkeltstående eller få slike skåringer kan være av stor betydning for konklusjonen. I den endelige vurderingen er det viktig å merke seg at «Vet ikke» også er en risikofaktor.
Forskning og erfaringer fra andre land har vist at politiet kan ha nytte av strukturerte skjemaer til hjelp i sine vurderinger, for eksempel ved partnervold eller saker med vedvarende forfølgelse.
Grunnlaget for V-RISK-POL er en kort sjekkliste (V-RISK-10) opprinnelig utarbeidet for psykisk helsevern. Denne har vist god evne til å forutsi vold og er tatt i bruk i flere andre land. V-RISK-POL ble utprøvet ved (tidligere) Sunnmøre politidistrikt i 2011-13 med gode resultater (Roaldset, J.O., et al., Psychometric properties and predictive validity of a police version of a violence risk screen – A pilot study, International Journal of Law and Psychiatry (2017), 54, 133-139 (http://dx.doi.org/10.1016/j.ijlp.2017.06.007).
Det er likevel viktig å huske at V-RISK-POL alltid bare skal være en hjelp til en samlet vurdering basert på sunn fornuft og erfaring. Dette går fram av nederste del av listen der det bes om «samlet vurdering». V-RISK-POL er gratis i bruk og kan lastes ned nederst på denne siden. Det er ikke tillat å bruke sjekklisten i kommersiell sammenheng eller ta betalt fra de som bruker den. Lay-out kan tilpasses den enkeltes behov (for eksempel journaloppsett), men teksten kan ikke endres. V-RISK-POL finnes også i engelsk og portugisisk oversettelse.
Kontaktperson for V-RISK-POL: John Olav Roaldset johnolr@gmail.com
Information about V-RISK-POL in English
This checklist has been prepared as a help for police officers and officials to assess the risk of violence in the near and somewhat distant future in persons arrested for violence or threats of violence.
The checklist is self-instructing; information in order to score the different items is given under each item. The checklist can be used by both experienced and inexperienced officers, and without prior course or training, although training can be an advantage.
Each of the seven items in the list has its own explanation of what to score. Many items with «Yes» or «Moderate / Maybe» scores suggests higher risk of new violence, however, also a single score or few such scores might be significant. In the final assessment it is important to emphasize that the «Don’t know» score also may be a risk factor.
Research and experience have shown that risk assessment instruments can be useful for police in their assessments, for example by intimate partner violence or cases with persistent persecution.
The basis for V-RISK-POL is a short checklist originally prepared for mental health care (V-RISK-10). The checklist has demonstrated good ability to predict violence and has been used in several other countries. The V-RISK-POL has been validatet with good results during 2011-13 in (former) Sunnmøre police district in Norway (Roaldset, J.O., et al., Psychometric properties and predictive validity of a police version of a violence risk screen – A pilot study, International Journal of Law and Psychiatry (2017) 154, 133-139, http://dx.doi.org/10.1016/j.ijlp.2017.06.007).
Still it is important to remember that the checklist must be used in combination with common sense and experience to generate an overall assessment. See bottom part of the checklist (“Overall assessment”).
The screen can be downloaded from this page, and it can be used for free without any charges. However, commercial use or charging anyone who are using it is not allowed. The lay-out of the screen can be adapted to your records, but the text cannot be changed.
V-RISK-POL is also translated into Portuguese.
Contact person for V-RISK-POL: John Olav Roaldset johnolr@gmail.com
Til nedlasting / for downloading:
V-RISK-Y er en kort screening sjekkliste for voldsrisiko blant ungdom, og består av 12 ledd.
V-RISK-Y er en kort screening sjekkliste for voldsrisiko blant ungdom, og består av 12 ledd. Sjekklisten er egnet til å brukes i akuttpsykiatriske avdelinger og akuttinstitusjoner for ungdom som preges av uforutsigbare innleggelser/plasseringer. V-RISK-Y er ikke mer tidkrevende enn at den kan brukes som screening for alle ungdommer. Den skal være til hjelp for å vurdere behovet for umiddelbare risikoreduserende tiltak ved første kontakt med ungdommene, og for å vurdere behovet for en grundigere risikovurdering.
V-RISK-Y bygger på V-RISK-10, som er utarbeidet for voksne. Begge sjekklistene er utarbeidet ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo universitetssykehus, Helse Sør-Øst. Noen av leddene i V-RISK-10 er endret for å passe for ungdom, og to nye ledd har kommet til: 11). Tidligere og / eller alvorlig pågående traume, og 12.) Ungdommens og foresattes oppfatning av risiko.
Sjekklisten kan lastes ned og brukes gratis (uten avgifter). Det er ikke anledning til å bruke V-RISK-Y i kommersiell sammenheng eller ta betaling fra noen som bruker den. Oppsett / layout kan tilpasses etter ønske, for eksempel til elektronisk journal, men teksten kan ikke endres.
Praktisk bruk
Hvert av leddene blir skåret med 1 av 4 muligheter: (1) Nei (ikke til stede), (2) Moderat eller Kanskje (til stede), (3) Ja (til stede), og (4) Vet ikke.
Etter at de 12 leddene er skåret, skal det gjøres en helhetlig vurdering for denne ungdommen om det er en Lav – Moderat – eller Høy risiko for vold. På skjemaet understrekes det også at ved risikovurderingen skal «Vet ikke» skåre på V-RISK-Y anses som uttrykk for øket risiko, og ikke en skåre man kan se bort ifra. V-RISK-Y tilhører gruppen risiko instrumenter som betegnes som «Structured Professional Judgement» (SPJ).
Skåringen gjøres rett etter den første samtalen med ungdommen og baseres på all den informasjon som foreligger; fra henvisende instans, fra samtalen med ungdommen, komparentopplysninger (familie og andre), tidligere kjennskap til ungdommen, og observasjoner man selv gjør. Man skal ikke bruke tid på å innhente ytterligere informasjon eller lese gamle journaler.
På V-RISK-Y skjemaet finnes all den informasjon er nødvendig for å skåre. Noen av forutsetningene for V-RISK-Y er at det kan brukes uten at man får opplæring på forhånd, og at også uerfarent personale skal kunne bruke den. Det finnes derfor ingen egen skåringsmanual, men det er selvfølgelig en fordel med opplæring i voldsrisikovurdering og kurs og trening i bruken av V-RISK-Y.
Det anbefales at V-RISK-Y skåres i tverrfaglige team. Opprinnelig ble V-RISK-10 utarbeidet for leger og psykologer, men i dag kan V-RISK-Y også skåres av andre yrkesgrupper med helse-, sosialfaglig eller barnevernsrelatert utdanning, forutsatt at de har kjennskap til ungdomspsykiatri eller barnevern.
Annet
V-RISK-Y ble først testet ut i et pilotprosjekt på Ungdomspsykiatrisk akuttavdeling, Oslo universitetssykehus, som foregikk i ett år og omfattet 67 ungdommer. Deretter er V-RISK-Y validert i et norsk multisenterprosjekt som ble gjennomført på fire ungdomspsykiatriske avdelinger, og fire akuttinstitusjoner for barnevernet med til sammen i overkant av 500 ungdommer.
Resultatene virker lovende, men er enda ikke publisert, og denne siden oppdateres etter hvert som resultatene kommer.
Kontaktpersoner for V-RISK-Y:
Øyvind Lockertsen uxloyv@ous-hf.no
John Olav Roaldset johnolr@gmail.com
Information about V-RISK-Y in English
V-RISK-Y is a short screening checklist for violence risk among youth and consists of 12 items, covering historical, clinical and risk management variables. It is particularly suitable for acute units required to assess individuals around the clock based on urgent need, where experienced staff may not be readily available. It should be of help in assessing the need for immediate measures upon first contact with the youth, and in assessing the need for a more thorough risk assessment.
V-RISK-Y is based on the V-RISK-10, which is developed for adults. Both have been developed at Oslo University Hospital, Centre for Research and Education in Forensic Psychiatry, South-Eastern Norway Regional Health Authority. Some of the items in V-RISK-10 are modified and adapted to youth, and two new items are added: 11). Severe childhood adversities, previous or current, and 12.) Adolescent’s / parent’s own assessment of risk.
The checklist can be downloaded and used free of charge (no fees). It is not permitted to use V-RISK-Y in a commercial context or to charge someone for using it. The layout can be adapted, for example to fit an electronic hospital record, but the text cannot be changed.
Practical use
Each of the items is scored with 1 of 4 options: (1) No (not present), (2) Moderate or Maybe (present), (3) Yes (present), and (4) Don’t know.
After scoring the 12 items, an overall clinical assessment must be conducted for the youth, assessing either Low – Moderate – or High risk of violence On the form, it is also emphasized that during the risk assessment, a «Don’t know» score on V-RISK-Y should be considered as increased risk, and not a score that can be disregarded. V-RISK-Y belongs to the group of risk instruments known as «Structured Professional Judgement» (SPJ).
The assessment is made immediately after the first clinical interview with the youth and is based on all the information available; from the referral letter, from the interview, peer information (family and others), previous knowledge of the youth, and own observations. One should not spend time obtaining additional information or reading old hospital (or institution) records.
The V-RISK-Y form contains all the information needed to score. V-RISK-Y can be used without prior training, and even inexperienced staff should be able to use it. There is therefore no separate scoring manual. However, training in violence risk assessment and courses and training in the use of V-RISK-Y is beneficial.
It is recommended that V-RISK-Y is scored in multidisciplinary teams. Originally V-RISK-10 was developed for physicians and psychologists, but today V-RISK-Y can also be scored by professionals within healthcare, social work, or child protection-related education, provided they have knowledge of youth psychiatry or child protection services.
Others
V-RISK-Y was first tested in a one-year pilot study at the Acute adolescent psychiatric department at Oslo University Hospital. Upon revising the V-RISK-Y based on experiences and results from the pilot, a Norwegian multi center project was carried out with four acute adolescent psychiatric departments and four acute institutions within child protection services to validate the V-RSIK-Y.
The results seem promising but have not yet been published. This page will be updated as they become available.
Contact person for V-RISK-Y:
Øyvind Lockertsen uxloyv@ous-hf.no
John Olav Roaldset johnolr@gmail.com
Til nedlasting / for downloading
Voldsrisiko sjekkliste Barnevern for ungdom 12-18 år (“Youth Protection”)
V-RISK-YP er en sjekkliste utarbeidet som hjelp til ansatte i barnevernet for å vurdere risiko for vold eller trusler om vold hos ungdommer når de kommer til institusjon eller annen tilsvarende virksomhet, og for være en hjelp til å vurdere om det skal settes i verk tiltak overfor ungdommen umiddelbart eller på kort sikt.
V-RISK-YP er utviklet ut fra Multisenterprosjektet om V-RISK-Y (se V-RISK-Y på www.sifer.no V-RISK-Y multisenterstudie – Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no). Et av resultatene fra prosjektet var at V-RISK-Y viste seg å ikke fungere like godt innenfor barnevernet som i ungdomspsykiatrien.
Vi har brukt forskjellige statistiske metoder til å se om vi kunne finne en versjon som egnet seg bedre for barnevernet, og diskutert resultatene fra dette med deltakerne i multisenterprosjektet. Dette resulterte i en sjekkliste på 7 ledd som vi har kalt V-RISK-YP (Youth Protection). Denne er enda ikke vitenskapelig valid, så foreløpig går den under navnet «Pilot 240923 V-RISK-YP». Når artikkelen om V-RISK-YP (forhåpentlig) er publisert, og V-RISK-YP dermed er vitenskapelig validert, tar vi bort Pilotnavnet og sjekklisten publiseres i fulltekst på SIFERs nettsider (https://sifer.no/verktoyene).
Dersom noen institusjoner ønsker å ta i bruk «Pilot 240923 V-RISK-YP» allerede nå, og under forutsetning av at den foreløpig ikke er vitenskapelig validert, kan de ta kontakt med SIFER (johnolr@gmail.com)